Ikke bare sol og glitter

Uff, norsken min har begynt å bli så dårlig at jeg er usikker på hvorvidt noen i det hele tatt forstår tittelen. Får vel bare krysse fingrene for det.

Men, ja, rett ut; de to måndene jeg har vært her har gått kjempefort, og jeg har virkelig stortrivdes! Har opplevd så mye jeg aldri hadde forventet, og jeg har fått mange gode venner. Likevel, har også vært perioder der jeg ikke har trivdes hundre prosent, og til og med vært litt deprimert. Og la meg si det; å skrive noe som dette er jeg virkelig ikke glad i. Har funnet ut at jeg i det store og hele ikke er så flink til å vise følelser, så det at du leser dette er vel egentlig et lite under. Men ja, er vel først og fremst på grunn av språkbarrierren, og det at jeg av og til beskymrer meg for mye om jeg gjør det greit som utveklingsstudent eller ikke. Det å ha noen å snakke helt åpent med – på ett språk jeg mestrer litt bedre enn den japansken jeg har i dag – hadde også vært fint.

Grunnen til at jeg skriver dette nå og ikke senere, er fordi vertssøsteren min (16 år hun også, og i samme klasse som meg), for første gang oppførte seg rart ovenfor meg. Altså i den forstand at hun ble helt stille og ikke svarte da jeg snakket til henne. Da jeg spurte om det var noe i veien buste hun ut med at hun virkelig ikke likte det faktum at jeg ikke alltid følger med på det læreren sier. I stedet hender det rett som ofte at jeg finner på å lese en bok, tegne, gjøre kumon (japansk lærebok) eller på en annen måte bare ikke følge med. Jeg sa jeg ikke hadde tenkt noe over det før og skulle skjerpe meg – i alle fall gjøre ett forsøk på å følge med på alle timene. Likevel ble jeg ganske sjokkert over at hun ikke hadde sagt det før, og var såpass opprørt på grun av det. Etterpå klarte jeg å knuse ett av familiens fat. Så ja, det går under kategorien ´mindre gøy´.

UFF, NOK KLAGING. Om det er noen som skulle finn på å bli beskymret – det er ingen grunn til det! Nå som jeg skriver dette, altså rett etter, er det som om jeg skriver for en annen person. Det går altså bra :)   Synes bare det var greit å få det ut. Håper dere folk fortsetter å følge med på bloggen likevel!

Om du har spørsmål, vær grei å spør! Skule du ha en komentar, så skriv den! Det er virkelig tilbakemeldinger som er drivkraften min for å skrive videre. Og hva synes dere forresten om themet?


8 svar til “Ikke bare sol og glitter”

  1. Benedikte sier:

    Bra å les at du fremdeles e i live ;D og norsken dinj e fremdeles veldi go ^^ bære nån få trykkleifa i tækstn XD

    Hmm, ser ut tel at di tar skola veeldi alvorle i Japan o.o å faktisk bi litt småsur på nån førrde di kje føllt me i timen.. :o ok, ha d vøre førrstyrranes førr klassn ha eg førstått d beire xD men ja, sånn e d vel :o
    Og ja, d e ailler arti å knus teng, spesielt når main ikkje e heime.. ææh xD

    Men ja, stå på videre, både me bloggen og skolæ ;D

  2. asutori sier:

    A, Benedikte! Artig å hør fra deg! Takk for kommentaren :D

    Lettet at skrivingen ikke har sunket så mye enda. Men jeg skal love deg, det føles veldig unaturlig likevel.

    Ja, var akkurat det jeg tenkte også. Men virker som det går bra nå. Siden jeg ba om unnskyldning virker det lenger som ingenting har skjedd ^^

    Ingen, takk :D

  3. Eline Bjørnevik sier:

    hei :)

    Så rart at hun reagerer på at du ikke alltid følger med på hva læreren sier.
    Hadde hun kommet til Norge hadde hun vel fått et shokk.

    måtte stoppe opp og lese det omigjen, kunne ikke helt fatte at noen faktisk blir “sur” pågrunn av at du ikke følger med i timen :P

  4. Silje sier:

    Hei, tøffa :)

    Først og fremst; ta det med ro, norsken din er fremdeles hakket bedre enn min ;)

    Husk at det er veldig stor kulturell forskjell på Japan og Norge (som om du ikke visste det); I Japan er de veldig opptatt av skolearbeid og jobb, de er veldig nøye på å ta det seriøst, så jeg kan godt forstå at hun reagerte på den måten. Men ikke ta det tungt, Astri, hittil er jeg sikker på at du har gjort det kjempe bra, og det kommer du til å gjøre videre også. Litt ’spacing’ nå og da er ikke verdens ende. Du kan ikke forvente at hele oppholdet ditt i Japan skal gå som en dans på roser. Husk at du må ha litt motgang for å få mye framgang ;3

    Var faktisk noen som klarte å knuse et fat i kantina vår i dag, også. Applausen hørtes helt til klasserommet; var kantinedama sitt første glipp på 5 år. Bad omen? Kanskje jeg får dårlig karakter på muntlig framføringa (telles som en slags eksamen i media.)
    Heldigvis kommer jeg ikke opp i noe skriftlig da (glise).

    Har dere noen eksamener, foresten? :3

    ~Shiruie

  5. asutori sier:

    Ja, ble ganske sjokket selv. Er jo tross alt mange som sovner av i klassene, og ellers gjør det samme som meg; altså noe helt annet enn å følge med. Japanske timer er forresten døll kjedelige. Det går først og fremst ut på å sitte stille – uten ett ord – på samme plass og høre på læreren, og ta notater da. Det er det ENESTE. Ingen muntlig deltagelse, ingen prosjekter, ingen gruppearbeid, ingen utfordrende oppgaver etc.

    Silje: Haha, det kan du da ikke mene! Jeg har da aldri hatt noen særlig bedre norsk enn deg. Anderledes? Ja, det skal jeg tilstå. Men bedre? Buuu..
    Men takk uansett. Så var det bare snakkingen da.. XD

    Ja, klar over det faktum at dem tar ting veldig seriøst. Men sånn på videregående er det ganske greit. mange tar seg til rette og sovner mens timen enda foregår. Det var mer det at hun selv skal til Amerika som utvekslingsstudent, og har blitt fortalt at dem må prøve å følge med på timene der borte. Hva det har med meg og gjøre er jeg ikke helt sikker på, men det er nå greit. Hun ble ganske sur på meg en annen gang også – fordi jeg sa ja til å gå med kimono i Juli, ta del i kalligrafi klassene og får lov til å prøve så mange skoleklubber før jeg bestemmer meg. Og ja, at jeg i det hele tatt får så mye oppmerksomhet pga. at jeg er norsk.. hurra >_>
    Oj, hvem ser ikke ut som hun forsvarer seg. Søren da, har enda en trang til å mure meg en smule inne når det gjelder visse ting XD
    Men, ja, er veldig mye enig i det du sier, spesielt det om motgang. Takk for å ta deg tid til å skrive en sånn kommentar; er kjempehyggelig å høre fra deg! :)

    Aa, jeg har vært fryktelig treg med å svare; har du hatt den muntlige framføringa enda? Og hva er den om? Om du enda ikke har tatt den; lykke til (⌒∇⌒)ノ””

    Har nettopp hatt “test uke”. Men med tanke på at testene – selv engelsktestene (japansk engelsknivå, ikke sant) – består av så mye kanji at jeg ikke har sjans til å forstå dem. I stedet ble jeg satt alene på biblioteket. Ble å gjøre litt japansk, Internet, leste og slappet av. Skolen sluttet ganske tidlig, så var nå ganske greit. En av dagene dro jeg og noen venninner ut for å spise buffe, siden det ikke er klubbaktiviteter på en testuke. Det var gøy, men jeg spiste for mye XD

  6. asutori sier:

    uuua ~ lang kommentar? ÆÆÆææ (._. )( ・_・)(・_・ )( ・_・)

  7. Silje sier:

    Serriøst? Ble hun sur på grunn av det? Kanskje hun har sjalusi problemer siden du får så mye ekstra oppmerksomhet? :S
    Hadde den muntlige framføringa to dager etter eller noe =’D Det var om filmprosjektet vi har hatt i de siste 3-4 ukene. Skal muligens legge filmen ut på webs eller wordpress (om det går an) når jeg finner ut hvordan jeg gjør det :’) Sett utifra en utenforstående persons synspunkt, ville nok karakteren vært OK. Ikke dårlig, ikke bra. Men så har det nå seg sånn at jeg er meg, og meg er dritt skuffa XD Fikk ikke lang nok tid til å gjøre meg ferdig, og det var temmelig irriterende.

    Men duuu, må fortsette svaret senere i dag, evnt. Har gym nå. Cuper’n, ftw D:

  8. Anna sier:

    Uh, jeg har ikke fulgt med i en eneste time til nå, bortsett fra en gang da vi hadde en heit collegestudent på besøk. XD

Skriv et svar