Dårlig samvittighet

.. for å ikke være på dataen nok! Kan du tro det!?

Jaa, så har sett alle kommentarene og mailene, tusen takk! 😀
Så var det bare å skrive tilbake.. Vel, i dag har jeg ikke tid. Må ta meg tid.. snart..

En post (=＾ェ＾;=)

Og gjett hvem som ENDELIG setter seg ned og skriver en lang bloggpost. Hurra (⌒∇⌒)ノ””

Har vært en veldig slitsom dag idag. Tror jeg begynner å få en forkjølelse av ett eller annet slag. I alle fall har jeg hatt en hes stemme og rennende nese de siste dagene. Hva det enn er, så var jeg helt død da skolen var ferdig. Ikke snakk om at du skulle få meg på klubb eller skolens sangtrening (uansett hvor nydelig det må høres ut med en hes utlending som prøver seg på en japansk sang). Så da bar det heller hjem, for å skrive bloggpost. Har på ett eller annet vis klart å få tilbake litt energi igjen (‘-‘)♪

Har du lest noe av det jeg har skrevet før i denne (eller den engelske) bloggen, må jeg nesten skuffe deg. Når jeg leser om igjen slår det meg hvor lite og meningsløst jeg har skrevet. Og skulle jeg omskrive to måneders opphold? Glem det! Så hva gjør man da? Ikke spør meg, har ikke peiling.Får bare prøve meg på en sånn skriving der jeg bare skriver uten å tenke over noe av det jeg skriver. Om du forstår.

Først har jeg lyst til å si litt om skoleklubber..
– SKOLEKLUBBER –

Altså, i Japan er det noe store greier. Har man lyst til å begynne på en klubb så er det skolen som passer på tilbudene. Så ja, da er det altså klubb med de andre elevene av samme skole, i stedet som i Mosjøen der både store og små deltar i samme klubb. Vil slett ikke si at jeg har noe i mot ett sånt opplegg. Begrenser jo selvsagt tilbudene litt, men det skulle nå likevel være noe å velge i. Har altså foreløbig gått på softball (en måneds tid), soft tennis, hockey, håndball og tennis. Ja, jeg vet jeg har vanskelig for å bestemme meg, men siden jeg nå er den eneste utvekslingsstudenten på skolen min (!) virker det som at det er greit.

Artige greier alle sammen, men fryktelig slitsomt. Treninger hver dag etter skolen (evt. også om morgenen), og gjerne om helga også. Også skal det også tas så alvorlig og alt. Unntaket er kanskje tennis, som på tross av treninger hver dag, ikke virker som blir tatt like alvorlig. Det er sånn, skulle du føle for en pause er det bare å ta seg det, og skulle en droppe en dag eller to gjør det da ingen verdens ting. Så har altså tanke på å begynne med tennis.

Sånn ellers, for å prøve å rette litt på de to månedene jeg ikke har fått skrevet så mye; dette er skolen min:
Skolen ligger omtrentlig en times tid unna vertsfamilen min, og jeg tar hver dag en fullstappet buss og undergrunnen for å komme meg dit. Skolen er en «commercial» skole, noe som betyr at kun omtrent halvparten av studentene har planer om å fortsette å studere etter end skolegang. Dette betyr igjen, et ganske avslappet miljø relatert til studering. Altså, ikke like mye jobbing. Det er i midlertidig ett par (ok, bare to) jeg har stusset litt over; 1) jeg er den eneste utvekslingsstudenten, som er ganske uvanlig etter det jeg har hørt, 2) det er søren meg nesten ingen gutter på skolen. Det kunne likeså godt vært en jenteskole. Ikke det at det er noen dårlig ting, men litt gutter kunne vel heller ikke skadet? ヽ(o￣∇￣o)/
Men ja, sånn ellers, – rent utenom de to tingene – jeg kan bare være fornøyd med skolen min. Alle er kjempehyggelige, og jeg har allerede fått mange venner, på tross av de vanskelighetene jeg har med språket.

Ellers begynner det å bli fryktelig varmt her; mer enn de behøver. I dag er det vel en rundt 37 grader, og temperaturene stiger mer og mer ettervert som nå sommeren nærmer seg. Kan forresten ikke vente til sommerferien. Er en kjempeartig skole jeg har kommet til, men den er fryktelig slitsom også.. Og nå som jeg har fått meg mobiltelefon og alt (vertsbrors gamle), er det mulig å dra ut med venner uten å måtte planlegge så mye i forveien (^_^)/

Har kjempelyst til å ta meg en tur til Osaka (universal studios), Tokyo (disney land), Okinawa eller Hokkaido!  Også har jeg lyst til å få møtt noen andre utveklingsstudenter en gang *tenker seg om.. ja, det må jeg få ordnet snart*. Får se hva det blir. Akkurat nå er jeg sliten og trøtt, så en får vel ta slikt noe senere (;^_^A

Her er forresten mitt yndlingsord når det kommer til japansk «ASOBI».
Søren meg noe geniale greier. Alt du trenger å si er «ASOBI ni ikitai», så betyr det altså at du vil ut å finne på noe, altså: spise mat, godterier, shopping, purikura og generelt bare være sammen og snakke. (=^_^=)

ææøøøåå… ja, hva skal jeg skrive om da. Spør, spør, spør, så skal jeg svare (.-.)(:I  )(ﾟ-ﾟ)( I:) (.-.)(:I  )(ﾟ-ﾟ)( I:)
バイバイ ~ ♪

ja

Rart hvordan en tenker på å endelig få sette deg ned og skrive ned alt som har skjedd i det siste, men utsette det – NOK EN GANG.

Beklager.

Influensa

Jeg tenker også dere i Norge har hørt om influensaen som herjer akkurat nå. Selv har jeg fått mer enn nok av den; her i Japan virker det som de går av hektene for den minste ting relatert til sykdom. Da jeg gikk med ørebetennelse måtte jeg ta så mye som 12 piller om dagen! Så, ja, influensaen er noe nyhetene ikke klarer å holde seg unna. I dag morges, da jeg og familien så på et program på TV’en, ble det plutselig avbrutt av en mann; snakkende om influensaen! >_>  Det var liksom ett sånn *poof*, også ble det bare byttet over. Og sånn ellers får jeg høre om det hver dag når TV nyhetene begynner. Fryktelig irriterende.

Og for dere norsker, er de norske mediene like hysteriske?

Sushi!

Sushi sånn jeg spiste den i Norge var godt. I Japan enda bedre.

Var ute med noen venner fra klassen. Gjett hvem som spiste mest? (… Ja, det var meg) Jeg mener det, herlige greier! Første gangen jeg hadde vært borti en resturang der maten ble ´servert´ på små fat som passerte forbi alle bordene. Var det noe fristende, var det bare å strekke ut armen, og plukke seg det fatet (med sushi, såklart) du ville. Prisen kom ann på fatets farge. F.eks kunne ett hvitt fat koste 100 yen, mens ett blått ett 300 yen.

Det artigste var vel likevel bare det å være sammen med venner. Det er enda ikke en selvfølge å ha noen å være sammen med etter skolen (faktisk har jeg fått det sånn for meg at det å tilbringe tid sammen med venner etter skolen, ikke er så vedig normalt i det hele tatt. Som regel er det vel enten klubb, lekser eller deltidsjobb elever flest bruker tiden sin på). I tilegg er det ikke så vanelig for elever å gå ut sammen på sushi, da det kan være litt dyrt. Så, ja, bare det i seg sev var stas nok for meg 🙂  Tok også purikura (selvfølgelig).

Nå, imponert eller hva? En litt lang post, med bilder og om en bestemt hendelse 😀

*Kremt*, dere som går media får overse det faktum at bildene er mer eller mindre.. forferdelige. Har ingen god unnskyldning, annen enn at lysforholdene var vanskelige.

Ikke bare sol og glitter

Uff, norsken min har begynt å bli så dårlig at jeg er usikker på hvorvidt noen i det hele tatt forstår tittelen. Får vel bare krysse fingrene for det.

Men, ja, rett ut; de to måndene jeg har vært her har gått kjempefort, og jeg har virkelig stortrivdes! Har opplevd så mye jeg aldri hadde forventet, og jeg har fått mange gode venner. Likevel, har også vært perioder der jeg ikke har trivdes hundre prosent, og til og med vært litt deprimert. Og la meg si det; å skrive noe som dette er jeg virkelig ikke glad i. Har funnet ut at jeg i det store og hele ikke er så flink til å vise følelser, så det at du leser dette er vel egentlig et lite under. Men ja, er vel først og fremst på grunn av språkbarrierren, og det at jeg av og til beskymrer meg for mye om jeg gjør det greit som utveklingsstudent eller ikke. Det å ha noen å snakke helt åpent med – på ett språk jeg mestrer litt bedre enn den japansken jeg har i dag – hadde også vært fint.

Grunnen til at jeg skriver dette nå og ikke senere, er fordi vertssøsteren min (16 år hun også, og i samme klasse som meg), for første gang oppførte seg rart ovenfor meg. Altså i den forstand at hun ble helt stille og ikke svarte da jeg snakket til henne. Da jeg spurte om det var noe i veien buste hun ut med at hun virkelig ikke likte det faktum at jeg ikke alltid følger med på det læreren sier. I stedet hender det rett som ofte at jeg finner på å lese en bok, tegne, gjøre kumon (japansk lærebok) eller på en annen måte bare ikke følge med. Jeg sa jeg ikke hadde tenkt noe over det før og skulle skjerpe meg – i alle fall gjøre ett forsøk på å følge med på alle timene. Likevel ble jeg ganske sjokkert over at hun ikke hadde sagt det før, og var såpass opprørt på grun av det. Etterpå klarte jeg å knuse ett av familiens fat. Så ja, det går under kategorien ´mindre gøy´.

UFF, NOK KLAGING. Om det er noen som skulle finn på å bli beskymret – det er ingen grunn til det! Nå som jeg skriver dette, altså rett etter, er det som om jeg skriver for en annen person. Det går altså bra 🙂  Synes bare det var greit å få det ut. Håper dere folk fortsetter å følge med på bloggen likevel!

Om du har spørsmål, vær grei å spør! Skule du ha en komentar, så skriv den! Det er virkelig tilbakemeldinger som er drivkraften min for å skrive videre. Og hva synes dere forresten om themet?

Purikura!

La meg introdusere deg til ett japansk fenomen: Purikura.

For dere som ikke vet hva det er, går det kort oppsummert ut på å ta bilder i en slags fotoboks sammen med venner, familie eller kjæreste, for å så redigere vilt etterpå. Er forresten ett veldig sterkt lys på disse bildene, så de aller fleste ser veldig bra ut når det gjelder purikura. Kanskje derfor det er så populært også da. Har forresten tatt det en 9-10 ganger bare siden jeg kom til Japan. Artige greier 🙂

Og ja, her har dere endelig BILDER. Om bare purikura, så er det i alle fall noe, ikke sant? 😉

La oss bare le av det.. OK?

Og så lang tid tok det før jeg ble lei av blogspot..
Så ja, begynner med wordpress igjen. Beklager tullballet.

Uansett, så har jeg omsider kommet meg til Japan. Ikke nok med det – jeg har allerede vært her over 6 uker! Ja, og da altså uten å akkurat skrive så veldig mye om det i bloggen min. Vet du hvorfor? Fordi jeg hver gang tenker på å oppdatere bloggen, har jeg ingen anelse på hvor jeg i det hele tatt skal begynne. Så mye har skjedd i det siste; jeg har vært igjennom to fantastiske orienteringer i Sverge og Tokyo, jeg har møtt værtsfamilien min, begynnt på en japansk skole, fått nye venner, går på softball omtrent hver dag, nettopp kommet hjem fra Kyoto, og en hel masse annet jeg har lyst til å skrive om, men som er umulig fordi jeg rett og slett ikke har tid eller tålmodighet til å skrive så mye… Oj, ble visst bare en masse bortforklaringer her. Bleklager det.

Likevel, jeg kan foreløbig røpe at jeg har hatt en fantastisk tid forløbig!!
Blir å skrive litt generelt senere. Som veien til skolen, klassemiljøet mitt, om å bo i en japansk familie, og litt sånne ting. 🙂

Kommenter om det ern oe spessielt om Japan du vil vite om; lettere for meg å skrive om det er etter ett spørsmål eller to.

viktig

IMPORTANT!
—>> http://astrinjapan.blogspot.com/ <<— (my English blog)

——-
det blir nok blogger/blogspot på meg i stedet (linken over). Grunnen er fordi jeg synes oppsettet virker bedre for korte poster.

Ikkeno

1 månede og 1 uke igjen til jeg reiser fra Norge, og jeg har enda ikke hørt noe fra YFU. Nesten litt deprimerende når jeg tenker på hvor mange andre som har fått vertsfamilie, men får vel bare vente tålmodig.

Ja, og siden jeg ikke har fått vite mye mer om utvekslinga, så har det vært vanskelig å komme med nye innlegg; selv hvor irriterende jeg selv synes det er med blogger som aldri oppdateres. Kunne selvfølgelig skrevet litt om hva som skjer sånn ellers i livet mitt, men har ikke helt funnet tid og lyst til å gjøre nettopp det.

Men, ja.. blir nok å prøve litt forskjellige themes på wordpress, og kanskje litt mer tilfeldige poster i framtiden. Ikke helt sikkert, men ikke bli overrasket om jeg plutselig prøver ut noe nytt.

じゃ ね! 🙂